Det amerikanske arbeidsmarkedet så ut til å gjøre jevn fremgang i løpet av første halvår, men det er økende tegn på at jobbveksten mister momentum.

Rapporten om sysselsetting i juli skal etter planen publiseres klokken 08:30 østlig tid på fredag, og den forventes å vise en nettoøkning på 115 000 jobber – en betydelig nedgang sammenlignet med 147 000 i juni. Arbeidsledigheten forventes også å stige til 4,2 % fra 4,1 % måneden før, ifølge konsensusestimater fra FactSet.

Data fra det amerikanske arbeidsstatistikkbyrået (BLS) viser at den amerikanske økonomien skapte mellom 102 000 og 158 000 jobber hver måned i første halvdel av året. Disse tallene anses generelt som sunne og samsvarer med det såkalte «break-even-punktet» – der det skapes nok jobber til å holde tritt med veksten i arbeidsstyrken og opprettholde en stabil arbeidsledighet.

Men uten den pandeminduserte resesjonen i 2020, er den gjennomsnittlige månedlige jobbveksten på 130 000 fra januar til juni den svakeste siden 2010, da USA fortsatt var i bedring etter den store resesjonen.

Heather Long, sjeføkonom i Navy Federal Credit Union, uttalte til CNN: «Vi er i økende grad avhengige av en svært liten del av økonomien for å generere jobbvekst. Det finnes rett og slett ingen jobber akkurat nå – uavhengig av kunstig intelligens eller tariffer.»

Hun la til at ansettelsene har svekket seg i de fleste sektorer, med bedrifter som i stor grad avstår fra å ansette nye arbeidere på grunn av usikkerhet rundt Trumps ustabile handelskrig og tollpolitikk.

Elizabeth Renter, sjeføkonom hos NerdWallet, skrev tidligere denne uken: «Når selskaper ikke kan forutsi økonomien – og dermed driften sin – har de en tendens til å vente til det foreligger mer klarhet. I dagens miljø endres denne prediktive klarheten uke for uke, noe som holder arbeidskraftveksten fastlåst i limbo.»

I tillegg er mange arbeidstakere motvillige til å bytte jobb på grunn av dårlige utsikter, noe som fører til et arbeidsmarked preget av stagnasjon i jobbmobilitet – snarere enn den «sunne churn» som vanligvis ses i en sterk økonomi.

Siste data fremhever trender innen jobbtap

Nyere føderale data bekrefter denne avkjølende trenden. Job Openings and Labor Turnover Survey (JOLTS) viste en nedgang i ledige stillinger i juni, med en ansettelsesrate som falt til det laveste nivået på ett år. Samtidig holdt oppsigelsesraten seg under femårsgjennomsnittet.

Andre indikatorer tyder på at oppsigelsene ikke har økt dramatisk, til tross for en økning i oppsigelsesvarsler i år – i stor grad på grunn av Trump-administrasjonens kutt i føderale etater.

Mens antallet førstegangssøknader om arbeidsledighet – en ledende indikator på oppsigelser – fortsatt er lavt, har antallet pågående søknader holdt seg flatt på 1,946 millioner, nær det høyeste nivået siden november 2021.

Det amerikanske arbeidsdepartementet rapporterte torsdag at antallet førstegangssøknader økte litt til 218 000 forrige uke, opp fra 217 000 uken før, mens antallet videreførte søknader holdt seg stabilt nær et fireårshøydepunkt.

En rapport fra Challenger, Gray & Christmas viste at 62 075 stillinger ble annonsert i juli, en økning på 29 % fra juni, fremover.

Senior visepresident Andrew Challenger sa: «Vi ser virkningen av føderale budsjettkutt ledet av Department of Government Efficiency på ideelle organisasjoner, helsevesen og offentlig sektor.» Han la til at AI sto bak mer enn 10 000 oppsigelser forrige måned, mens bekymringer rundt tariffer påvirket nesten 6000 jobber i år.

Arbeidsledigheten falt i juni, men det falt sammen med en krympende arbeidsstyrke og en nedgang i deltakelsesraten.

Arbeidsledighetsraten er fortsatt en viktig økonomisk indikator, men på grunn av store innvandringsrelaterte endringer har dens relevans blitt mer matematisk enn meningsfull.

En analyse fra Wells Fargo-økonomer fra juni fant at utenlandsfødte arbeidere – uavhengig av juridisk status – sto for omtrent tre fjerdedeler av veksten i arbeidsstyrken siden februar 2020. Nylige tiltak for å begrense uautorisert innvandring bidrar nå til en krympende arbeidsstyrke.

Helsevesen og utdanning leder jobbveksten

Selv om jobbveksten ofte avtar i sommerperioder eller ved slutten av regnskapsåret, står det amerikanske arbeidsmarkedet også overfor dypere strukturelle utfordringer. Mesteparten av jobbveksten er konsentrert i noen få sektorer.

Heather Long sa: «Arbeidsmarkedet er frosset fast utenom helsevesen og utdanning. Det er en skikkelig tragedie for alle som prøver å få seg en jobb.»

Gjennomsnittlig varighet av arbeidsledighet økte til 23 uker i juni, mens andelen langtidsledige (27 uker eller mer) steg til 23,3 % – nærmer seg det høyeste nivået på tre år, ifølge BLS-data.

I juni bidro helsevesen, sosialhjelp og statlige og lokale myndigheter – som til sammen står for mindre enn 15 % av den totale sysselsettingen – med 94 % av alle nye jobber, ifølge tall fra BLS.

Økonomer pekte også på mulige forvrengninger i anslagene for lokalt styresett for juni (som viste en økning på 80 000 jobber). Jobber innen utdanning synker vanligvis om sommeren, men årets fall var mindre, noe som førte til en kraftig økning i sesongjusteringer.

Helsevesen, sosiale tjenester samt fritid og gjestfrihet forventes å være de viktigste motorene for jobbvekst i juli.

I mellomtiden kom diffusjonsindeksen for privat sektor – som måler prosentandelen av bransjer som skaper arbeidsplasser – inn på 49,6 i juni. En avlesning under 50 betyr at flere bransjer mistet arbeidsplasser enn de fikk.

Tilbakekomsten av en K-formet økonomi

Selv om noen tollinduserte prisøkninger har dukket opp på nett og i butikker (og delvis i inflasjonsdata), har den største effekten på arbeidsmarkedet vært usikkerheten de skapte.

Etter Heather Longs syn topper usikkerhet knyttet til tollsatser listen over begrensninger i arbeidsmarkedet, etterfulgt av rebalansering etter pandemien og – litt etterslengt – effekten av kunstig intelligens.

Mens lønningene fortsetter å overstige inflasjonen, har den siste tidens utvikling ført til at den amerikanske sentralbanken (Federal Reserve) har satt en pause i innstrammingen og presset økonomien tilbake inn i et «K-formet» mønster – der de fattige sliter mens en liten velstående minoritet driver veksten.

«Folk har det virkelig vondt», sa Long. «Og hvis arbeidsmarkedet svekkes ytterligere, kan det forverre eksisterende belastninger, som økende husholdningsgjeld.»

Hun konkluderte: «Det er rett og slett ingen ansettelser – verken for funksjonærer eller arbeidere. Forhåpentligvis vil dette endre seg hvis vi får klarhet i tariffene innen sommerens slutt og et rentekutt i september.»

Amerikanske aksjeindekser falt fredag ettersom investorer ble stadig mer bekymret for tegn på en nedgang i det amerikanske arbeidsmarkedet.

Regjeringsdata viste at den amerikanske økonomien bare skapte 73 000 jobber i juli, noe som ikke var forventet på 100 000.

I tillegg ble tallene for mai og juni kraftig nedjustert med til sammen 258 000 jobber sammenlignet med de opprinnelige anslagene. Jobbveksten for juni ble revidert fra 147 000 til bare 14 000, mens tallet for mai ble redusert fra 144 000 til 19 000.

Dataene viste også at arbeidsledigheten i USA steg til 4,2 % i juli fra 4,1 %, i tråd med markedets forventninger.

Når det gjelder markedsutviklingen, falt Dow Jones Industrial Average med 1,1 % (eller 445 poeng) til 32 671 klokken 16:59 GMT. Den bredere S&P 500 falt med 1,2 % (eller 74 poeng) til 6 262, mens den teknologitunge Nasdaq Composite falt med 1,6 % (eller 340 poeng) til 20 777.

Kobberprisene i USA stabiliserte seg fredag etter å ha registrert sitt største daglige fall noensinne dagen før, ettersom markedene fortsatte å vurdere president Donald Trumps overraskende trekk om å frita raffinert kobber fra importtariffen på 50 %.

Amerikanske kobberfutures for levering i september på COMEX-børsen steg med 1,1 % til 4,4015 dollar per pund, tilsvarende 9 703,70 dollar per metrisk tonn, per klokken 10:06 GMT. Dette kom etter torsdagens kraftige fall på 22 %.

I mellomtiden steg tremåneders kobberprisen på London Metal Exchange (LME) med 0,1 % til 9 616 dollar per tonn.

Prisene har kommet under press på grunn av økende varelagre ved LME-registrerte lagre, sammen med forventninger om ytterligere strømmer fra store amerikanske lagre etter Washingtons beslutning om å ekskludere raffinert kobber fra importtariffer.

Kobberlagrene i COMEX-lagrene er for tiden på 257 915 short tonn (tilsvarende 233 977 metriske tonn), det høyeste nivået på 21 år, etter en økning på 176 % mellom mars og juli.

Samtidig doblet seg de tilgjengelige lagrene ved LME i løpet av juli og nådde et tremånedershøydepunkt på 127 475 tonn.

Sannsynligheten for at store amerikanske lagerstrømmer kommer inn i det globale markedet på kort sikt er imidlertid fortsatt begrenset, på grunn av den fortsatte premien på COMEX-kobberkontrakter over LME-priser, til tross for den siste tidens nedgang.

En metallhandler uttalte: «COMEX-premien på kobber har nå krympet til bare noen få hundre dollar, noe som fortsatt er historisk høyt, men blekner i forhold til premien på 3000 dollar som er sett nylig.»

På en annen side viste en undersøkelse fra den private sektoren en nedgang i kinesisk fabrikkaktivitet i juli, noe som økte presset på kobberprisene. Kobber er mye brukt i energi- og byggesektoren.

Kina – verdens største metallforbruker – har en frist på 12. august for å inngå en permanent tollavtale med Trump-administrasjonen.

Trump hadde tidligere innført strenge tollsatser på eksport fra dusinvis av handelspartnere, inkludert Canada, Brasil, India og Taiwan, før fredagens frist for handelsavtale.

Når det gjelder andre metaller som handles på LME, falt aluminium med 0,5 % til 2 552 dollar per tonn, sink falt med 1,4 % til 2 723 dollar, bly falt med 0,2 % til 1 965,50 dollar, tinn steg med 1,1 % til 32 970 dollar, og nikkel falt med 0,5 % til 14 855 dollar.

Bitcoin falt fredag, og dermed avsluttet en uke med tap på grunn av gevinsthenting i kryptovalutamarkedene, ettersom bekymringer om amerikanske tollsatser og stigende renter fortsatte å tynge investorenes tillit.

Markedene er nå fokusert på kommende amerikanske tall for lønnsutvikling utenfor landbruket, som kan gi ytterligere ledetråder om tilstanden til den amerikanske økonomien.

Bitcoin falt med 2,5 % til 115 540,9 dollar klokken 00:45 østlig tid (05:45 GMT). Verdens største kryptovaluta er klar til å avslutte uken med tap på nesten 2 %, etter å ikke ha klart å opprettholde momentumet som presset den til rekordhøye nivåer i midten av juli.

Et stort kjøp fra Strategy – en av de største institusjonelle eierne av Bitcoin – bidro lite til å øke prisene denne uken. Selv om selskapet la frem sterkere kvartalsresultat enn forventet for juniperioden, viste aksjen liten reaksjon.

Bitcoin faller ettersom risikoappetitten svekkes midt i bekymringer om amerikansk handelspolitikk

Fredagens nedgang kom etter at USAs president Donald Trump signerte en presidentordre torsdag som innførte tollsatser for en gruppe amerikanske handelspartnere. Tollsatsene skal tre i kraft om syv dager, etter den tidligere fastsatte fristen 1. august.

Markedene venter fortsatt på ytterligere avklaring om tolldetaljene, spesielt etter at Washington inngikk flere handelsavtaler i siste liten med store globale økonomier.

Trumps handelspolitikk er fortsatt en sentral kilde til usikkerhet for Federal Reserve, som denne uken indikerte at de ville vente med å endre renten inntil virkningen av de nye tollsatsene på inflasjonen blir tydeligere.

Feds kommentarer tynget risikoappetitten denne uken, noe som igjen la press på kryptovalutamarkedene.

Selv om tollsatser ikke påvirker kryptovalutaer direkte, demper de den generelle investorsentimentet, noe som påvirker spekulative aktiva som Bitcoin negativt.

I motsetning til dette utgjør vedvarende høye renter en mer direkte trussel mot Bitcoin, ettersom de reduserer attraktiviteten til høyrisikoinvesteringer.

Kryptopriser: Altcoins faller før amerikanske jobbtall

Prisene på alternative kryptovalutaer (altcoins) falt kraftig på fredag og er på vei mot store ukentlige tap, midt i bred gevinsthenting og synkende etterspørsel etter høyrisikoaktiva.

Forventninger i forkant av amerikanske tall for lønnsutvikling utenfor landbruket legger ytterligere press på markedet, ettersom tallene sannsynligvis vil påvirke den amerikanske sentralbankens fremtidige rentebeslutninger. Hvis dataene viser fortsatt styrke i arbeidsmarkedet, vil sentralbanken ha mindre insentiv til å senke rentene på kort sikt.